Bokklubbene er effektive distributører

Rundt omkring i de tusen hjem finnes det i dag til sammen hundre tusenvis, for ikke å si millioner, av bøker som er kjøpt via bokklubber. Det er god grunn til å tro at bokklubbøker utgjør stammen, i det store flertall av norske hjems boksamlinger. Gjennom sitt vinnende konsept som gikk ut på at samtlige medlemmer i klubben fikk seg tilsendt «månedens bok» dersom man ikke i god tid avbestilte den, sørget Den norske Bokklubben for en formidabel spredning på sine bøker. Klubben ble etablert i 1961 med alle de store forlagene på eiersiden og vokste formidabelt. Etter mindre enn 8 års drift passerte klubben 100.000 medlemmer og kan i dag skilte med om lag det dobbelte. I dag er det bare Gyldendal og Aschehoug igjen av de opprinnelige eierne. Til gjengjeld har Pax forlag kommet inn med en mindre eierpost.

Klassikere vs samtidslitteratur

I begynnelsen baserte klubben seg utelukkende på gjenutgivelse av kjente bøker. Det var nok smart rent kommersielt, men innebar ikke noen umiddelbar fordel for ikke-etablerte norske forfattere. I alle fall ikke direkte. Indirekte medførte noklibrary-1147815_960_720 bokklubbens suksess en større og bredere litteraturinteresse hos folk flest som i sin tur også kom disse til gode. Senere etablerte man dessuten Bokklubben Nye Bøker, der nyutgitt samtidslitteratur ble basen. Dessuten er sortimentet utvidet, til også å omfatte lyrikk og novellesamlinger.

Nisjeinteresser

Både Den norske bokklubben og andre bokklubber som vokste frem oppdaget fort at det også fantes et uutnyttet potensiale i å opprette «spesialklubber» som rettet seg mot mer begrensede målgrupper. Derfor fikk man tidlig egne klubber for barnelitteratur, og klubber for krim, science fiction og så videre fulgte tett på. Det har også vist seg at konseptet er en egnet måte til å identifisere og betjene lesergrupper med stor grad av identiske lesepreferanser. Bokklubber som Villmarksliv, Mat og vin-glede og Kursiv er gode eksempler på tilbud for nisjeinteresser.

Leave a Reply